 |
| Færre unge på sosiale medier. |
Ni av ti 9–18-åringer er på sosiale medier, ifølge undersøkelsen. Fra 13 års alder bruker nesten alle slike tjenester. Totalt er det omtrent like mange tenåringer på sosiale medier som da Medietilsynet gjennomførte forrige barn og medier-undersøkelse for to år siden (90 prosent).
I 2020 oppga 65 prosent av tiåringene at de brukte ett eller flere sosiale medier, mens det i årets undersøkelse er 56 prosent, altså en nedgang på ni prosentpoeng. Også blant niåringene har andelen brukere falt, fra 51 prosent til 48 prosent, en reduksjon på tre prosentpoeng.
– Vi vet ikke noe sikkert om årsaken til at bruken i de yngste aldersgruppene har gått ned, men nedgangen kan tyde på at flere foreldre holder igjen når det gjelder hvor tidlig barna slipper til på sosiale medier. Her kan økt oppmerksomhet rundt personvernutfordringene og at en del av disse tjenestene har innhold som ikke er beregnet på barn, spille inn, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.
YouTube, Snapchat og TikTok er de mest brukte tjenestene blant barn og unge, og bruken av TikTok har økt mest de siste to årene. I 2022 er over sju av ti av 9–18-åringene på TikTok, mot vel seks av ti i 2020.
Ni av ti 9–18-åringer bruker YouTube, som dermed er den mest brukte tjenesten. Videoplattformen brukes likevel av en mindre andel blant de eldre barna nå enn for to år siden. Dette samsvarer med Kantars nye rapport om 15–24-åringenes medievaner, der bruken av YouTube gikk ned med ti prosentpoeng fra 2020 til 2021.
Det er ikke er lov å samle inn og bruke personopplysninger til barn under 13 år i sosiale medier uten samtykke fra foreldrene. Tjenester som Snapchat, TikTok og Facebook har ikke tilrettelagt for samtykkeløsninger, selv om norsk lov åpner for det. Plattformene har også selv satt en aldersgrense på 13 år, fordi innholdet ikke er tilpasset yngre brukere.
– Digital deltakelse er viktig for barn og ungdom. Men foreldre bør sette seg inn i hvilke aldersgrenser som er satt for de ulike tjenestene, og hva slags innhold barna kan bli eksponert for på forskjellige plattformer før de får tilgang. Det er viktig å være klar over at ved å gi barna tilgang til tjenester som er ment for eldre aldersgrupper, kan de få opp innhold som for noen kan være både ubehagelig og skremmende. De risikerer også å bli eksponert for målrettet reklame, sier Velsand.
Jo tidligere barna introduseres for digitale tjenester og sosiale medier, jo viktigere er det at foreldre eller andre voksne er tett på, anbefaler Medietilsynet.
– Kritisk medieforståelse er avgjørende for å bli kompetente og trygge mediebrukere. Det er viktig at barn og unge lærer seg hva som er lov og ikke, og hvor de bør sette egne grenser. Og ikke minst trenger de å vite hvordan og til hvem de kan si fra dersom de opplever noe som ikke er greit, sier Velsand.
Medietilsynet har siden 2006 samlet inn data om barn og unges mediehverdag annethvert år gjennom Barn og medier-undersøkelsen. Målet er å gi en samlet oversikt over 9-18-åringers digitale mediebruk, inkludert digital deltakelse, kompetanse og dømmekraft. I årets undersøkelse har cirka 3200 9-18-åringer fra 78 skoler over hele landet deltatt. I tillegg er det gjennomført en foreldreundersøkelse, med cirka 2200 respondenter som har barn i alderen 1–17 år.
– Barn og medier-undersøkelsen gjør at Medietilsynet kan følge utviklingen i de unges medievaner over tid. Denne innsikten er uvurderlig i arbeidet med å styrke den kritiske medieforståelsen hos barn og unge, sier Velsand.
