Finn flyttehjelp online

Flytte?

De fleste av oss bruker å google informasjon om nesten alt vi er interessert i eller skal foreta oss. Vi googler personer, bedrifter, produkter, sport, underholdning og alt mulig annet.

Google og andre søkemotorer som Bing og Yahoo kan hjelpe deg med det meste av nyttig informasjon. Også med flytting. På nettet er det drøssevis av nettsider med nyttige tips for deg som er på flyttefot.

Her er bare noen få eksempler.

Flytting Oslo har en smart nettside med info om pianoflytting for eksempel. Har får du tips om hvordan man flytter et tungt piano på en lett måte.

Men hva med pappesker og annet materiell du trenger til flyttingen? Flyttebyrå Oslo har en veldig omfattende side om flyttemateriell og på den finner du informasjon om alt du trenger til flyttingen din.

Hva med for eksempel garderobeesker? Joda, det finnes. Flyttebyrået Creaman har tips om akkurat det. Dette er flytteesker spesialt laget for å frakte dresser, kjoler og lignende. Du kan lese mer på nettsiden deres.

Eller finnes det jo selvsagt YouTube som har smarte tips om flytting.

Gratis advokathjelp for studenter

Mistenkt for juks?

Som student kan man bli mistenkt for juks, og dermed risikerer du som student utestengelse fra studiestedet og å miste studentbolig og så videre. Og om du er mistenkt for plagiat, juks eller lignende og blir straffet på denne måten har du også krav på gratis advokathjelp.

Dersom du er mistenkt for fusk på Høyskole eller Universitetet risikerer du både å få eksamen annullert og utestengelse i opptil ett år.

Om du er mistenkt for fusk har du rett på gratis advokathjelp, det er utdanningsinstitusjonen som betaler for advokathjelpen. Les mer om gratis advokat for studenter her.

En slik utestengelse gjelder alle Universiteter og Høgskoler over hele landet, i praksis all form for høyere utdanning som for eksempel er godkjent av Lånekassen, og derfor er det viktig at mistenken om juks er reell og holder i retten.

Les mer om hva du kan gjøre om du er mistenkt for fusk her.

Neatsvor robotstøvsuger best i test

Neatsvor robotstøvsuger.

Husvask og støvsuging er kanskje ikke det mest lystbetonte man kan drive med i hjemmet eller på hytta. Men rengjøring av gulvene er viktig for renhold og helse. Blir det for skittent i boligen eller i fritidsboligen kan det faktisk være problematisk når det gjelder svevestøv og allergi for å nevne noe.

Gressklipping er også noe som er nødvendig men ikke særliglystbetong. Så kom heldigvis robotgressklippere og løste det problemet. Og nå har robotstøvsugerne også for alvor kommet inn i de tusn hjem også i Norge.

De første modellene av robotstøvsugere støvsugde bare, men nå har det kommet enda mer avanserte versjoner av robotsøvsugere med mopp som også vasker gulvene. Det er mange forskjellige merker og modeller med ulike funskjoner, effektivitet og priser, så ofte lønner det seg å sette seg inn i hvilke modeller som anbefales av andre.

Et av de mest anerkjente merkene innen robotsøvsugere er nok Neatsvor som har vunnet flere "Best i test" tester. Neatsvor har vunnet tester Tekguide, Hjem og hage samt Forbrukerliv. Dermed kan du trygt kjøpe robotstøvsugere av dette merket.

Dette merket har flere modeller i forskjellige prisklasser og med ulike funksjoner, du finner mer informasjon om dette på nettsiden Neatsvor.no.

Færre av de yngste er på Snapchat og TikTok enn for to år siden

Færre unge på sosiale medier.

Halvparten av norske ni- og tiåringer er på sosiale medier, men likevel bruker færre av de yngste Snapchat og TikTok nå enn for to år siden. Det viser Medietilsynets nye undersøkelse Barn og medier 2022.

Ni av ti 9–18-åringer er på sosiale medier, ifølge undersøkelsen. Fra 13 års alder bruker nesten alle slike tjenester. Totalt er det omtrent like mange tenåringer på sosiale medier som da Medietilsynet gjennomførte forrige barn og medier-undersøkelse for to år siden (90 prosent).

I 2020 oppga 65 prosent av tiåringene at de brukte ett eller flere sosiale medier, mens det i årets undersøkelse er 56 prosent, altså en nedgang på ni prosentpoeng. Også blant niåringene har andelen brukere falt, fra 51 prosent til 48 prosent, en reduksjon på tre prosentpoeng.

– Vi vet ikke noe sikkert om årsaken til at bruken i de yngste aldersgruppene har gått ned, men nedgangen kan tyde på at flere foreldre holder igjen når det gjelder hvor tidlig barna slipper til på sosiale medier. Her kan økt oppmerksomhet rundt personvernutfordringene og at en del av disse tjenestene har innhold som ikke er beregnet på barn, spille inn, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.

YouTube, Snapchat og TikTok er de mest brukte tjenestene blant barn og unge, og bruken av TikTok har økt mest de siste to årene. I 2022 er over sju av ti av 9–18-åringene på TikTok, mot vel seks av ti i 2020.

Ni av ti 9–18-åringer bruker YouTube, som dermed er den mest brukte tjenesten. Videoplattformen brukes likevel av en mindre andel blant de eldre barna nå enn for to år siden. Dette samsvarer med Kantars nye rapport om 15–24-åringenes medievaner, der bruken av YouTube gikk ned med ti prosentpoeng fra 2020 til 2021.

Det er ikke er lov å samle inn og bruke personopplysninger til barn under 13 år i sosiale medier uten samtykke fra foreldrene. Tjenester som Snapchat, TikTok og Facebook har ikke tilrettelagt for samtykkeløsninger, selv om norsk lov åpner for det. Plattformene har også selv satt en aldersgrense på 13 år, fordi innholdet ikke er tilpasset yngre brukere.

– Digital deltakelse er viktig for barn og ungdom. Men foreldre bør sette seg inn i hvilke aldersgrenser som er satt for de ulike tjenestene, og hva slags innhold barna kan bli eksponert for på forskjellige plattformer før de får tilgang. Det er viktig å være klar over at ved å gi barna tilgang til tjenester som er ment for eldre aldersgrupper, kan de få opp innhold som for noen kan være både ubehagelig og skremmende. De risikerer også å bli eksponert for målrettet reklame, sier Velsand.

Jo tidligere barna introduseres for digitale tjenester og sosiale medier, jo viktigere er det at foreldre eller andre voksne er tett på, anbefaler Medietilsynet.

– Kritisk medieforståelse er avgjørende for å bli kompetente og trygge mediebrukere. Det er viktig at barn og unge lærer seg hva som er lov og ikke, og hvor de bør sette egne grenser. Og ikke minst trenger de å vite hvordan og til hvem de kan si fra dersom de opplever noe som ikke er greit, sier Velsand.

Medietilsynet har siden 2006 samlet inn data om barn og unges mediehverdag annethvert år gjennom Barn og medier-undersøkelsen. Målet er å gi en samlet oversikt over 9-18-åringers digitale mediebruk, inkludert digital deltakelse, kompetanse og dømmekraft. I årets undersøkelse har cirka 3200 9-18-åringer fra 78 skoler over hele landet deltatt. I tillegg er det gjennomført en foreldreundersøkelse, med cirka 2200 respondenter som har barn i alderen 1–17 år.

– Barn og medier-undersøkelsen gjør at Medietilsynet kan følge utviklingen i de unges medievaner over tid. Denne innsikten er uvurderlig i arbeidet med å styrke den kritiske medieforståelsen hos barn og unge, sier Velsand.

Elsykkel butikker i Norge

Elsykkelbutikk i Oslo.

Elsykler har blitt et populært fremkomstmiddel i landet. Det har sammenheng med at Norge er et langstrakt land med avstander mellom bosted og skole, bolig og arbeidsplass og lignende.

Dessuten er det nok mange som opplever at vanlige sykler kan være tunge å sykle på, særlig i oppoverbakker og over lange avstander.

Det økende salget av elsykler i Norge har ført til at mange sportsbutikker har utvidet utvalget ved å ta inn enkelte elsykler, dessuten har det kommet flere nettbutikker som også selger elsykler. I tillegg har det i den siste tiden også kommet flere nye elsykkel butikker i Norge. En av de største aktørene innen elsykler i Norge er E-wheels som har etablert flere elsykkel butikker i Norge.

Her er de nye elsykkelbutikkene:

• E-wheels i Oslo
• E-wheels i Trondheim
• E-wheels i Bergen

Utvalget i disse butikkene er ikke bare innen elsykler, men også elsparkesykler og andre moderne fremkomstmidler.

Sjekk nettsidene eller besøk butikkene for å sjekke utvalget eller spesielle tilbud og kampanjer.

Medietilsynet oppretter ungdomsnettverk

Ungdom på internett.

Ni barne- og ungdomsorganisasjoner skal delta i et nytt nettverk som Medietilsynet nå oppretter. – Vi er opptatt av at barn og unge skal bli hørt og involvert når vi jobber med tiltak for å trygge deres digitale hverdag, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.

I september 2021 lanserte regjeringen Solberg den nasjonale strategien for trygg digital oppvekst «Rett på nett», der reell medvirkning fra barn og unge, informasjon og opplæring, personvern og forskning er blant innsatsområdene. Medietilsynet hadde en sentral rolle i utarbeidelsen av strategien, og har også ansvar for å koordinere oppfølgingsarbeidet. Arbeidet med en egen handlingsplan er nå i gang, der sju direktorater bidrar.

– For å sikre barns rettigheter på nett, er det viktig for oss å involvere barn og unge i arbeidet med handlingsplanen. De unge er eksperter på sine egne liv, og det er viktig at de både blir involvert og lyttet til i dette arbeidet, sier Velsand.

Ungdomsnettverket består av representanter fra Landsrådet for Norges barne- og Ungdomsorganisasjoner, Elevorganisasjonen, Seksualpolitisk Nettverk for Ungdom, Press – Redd Barna Ungdom, Skeiv Ungdom, Hyperion, KANDU, Stopp Hatprat og Ungdom og Fritid.

Nettverket samles for første gang 30. august, sammen med barne- og familieminister Kjersti Toppe og direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

– For å få til det viktige arbeidet med å sikre barn en trygg, digital oppvekst, må vi høre hva de unge tenker og mener. De vet mye mer enn oss voksne om hvilke utfordringer de står ovenfor på nett. Ungdomsnettverket spiller en viktig rolle her, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe.

På nettverkets første samling skal ungdommene diskutere hvor det trengs mer forskning på trygg digital oppvekst-feltet. Frem til juni 2023 skal nettverket samles flere ganger for å drøfte flere problemstillinger knyttet til strategiens innsatsområder. 

Kvik sikter mot markedsandel på 15% - Søker nye francisetakere

Kvik søker franchisetakere.

Kvik er et voksende internasjonalt nettverk med mer enn 170 butikker i 13 land. I Norge finnes det i dag 32 butikker, og franchisetakerne i Kvik hadde i fjor en samlet omsetning på 903 millioner kroner. Nå leter den danske kjøkkenprodusenten etter flere franchisetakere over hele Norge.


Gjennom pandemien har nordmenn pusset opp for mer enn noen gang, og Kvik satser nå ytterligere i Norge.

– Vi gleder oss over satsningen på kjøkken i Norge, og Kvik er nå på jakt etter flere ambisiøse ledere som ønsker å satse, og som vil være med på å styrke dette danske designkjøkkenet, sier Are Bjøntegaard, Country manager i Norge.
 

Kvik ser potensialet og interesse fra alle kanter av landet og Kvik har ambisjoner om å vokse, både i markedsandel og i omsetning.– Det viktigste for oss på nåværende tidspunkt er ikke hvor butikkene skal ligge, men å finne de rette franchisetakerne, menneskene bak hver enkelt butikk, sier Bjøntegaard.

Hvis du ønsker å starte en ny bedrift, kan franchising være et godt alternativ. Ved å være franchisetager hos Kvik får man fordelen av å drive et veletablert kjøkkenkonsept hvor målet er å tilby dansk design av høy kvalitet til fornuftige priser.  

– Kvik er et ambisiøst selskap i alt vi gjør. Vi er kontinuerlig nyskapende og på hovedkontoret hjelper Kvik franchisetakerne med alt de trenger for å drive butikk, uansett om butikken er stasjonert i en stor eller liten by, sier Bjøntegaard.

–  Vi har samme tilnærming til arbeidet vårt når det gjelder bærekraft. Vi er stolte over å ha nådd en viktig milepæl da vår egen produksjon ble CO2-positiv i begynnelsen av 2021. Dette er et viktig skritt på veien for å bli helt CO2-positiv innen utgangen av 2025, fortsetter han.

De beste butikkene omsetter for mer enn 60 millioner kroner med et driftsresultat på 8–10 prosent og gjennomsnittsinntjeningen for en franchisetaker var i 2020 nesten 3 millioner kroner i Norge. Så mange som 4 av 5 butikker oppnår sin økonomiske målsetting allerede det første året.

Ved å bli en del av et unikt konsept som franchisetaker hos Kvik, blir du med å hjelpe enda flere kunder å oppfylle drømmen om et dansk designkjøkken, bad eller garderobeløsning til overraskende lave priser.


Kvik leter etter mennesker som er sterke igangsettere som brenner for å skape kunder for livet. 

–  En sterk lidenskap og lyst til å utgjøre en forskjell er en helt essensiell hjørnestein for å være franchisetaker, sier Bjøntegaard.


Erfaring fra kjøkkenbransjen er ikke et krav, men franchisetakeren bør ha en sterk personlighet og tallforståelse for å kunne holde orden på både kontakter og forretning. 

–  Ikke minst leter vi etter mennesker som er gode på å la medarbeiderne føle at de faktisk gjør en forskjell for folk i hjemmene deres, sier Bjøntegaard.

Ressurser som kreves for å bli franchisetaker for Kvik
Å bli Kvik-franchisetaker krever en investering, og den gjennomsnittlige investeringen beløper seg på mellom 1,5-2,0 millioner kroner, avhengig av størrelse og plassering. 

Skjulte feil og mangler ved kjøp av bolig

Trenger du advokat etter et boligkjøp?

Skjulte feil og mangler ved kjøp av bolig er noe man noen ganger oppdager etter kjøpet. Ofte kan selger gjøres ansvarlig og måtte kompensere det. Av og til er det imidlertid nødvendig med advokat for å definere ansvaret og å få rett erstatning.

Det er ikke alltid man trenger en rettssak, av og til kan advokaten gjennom megler eller et forlik få erstatning for sin klient.

For å reklamere på en bolig du har kjøpt, må det være en mangel av en viss omfang. Det kan være noe som er galt med selve boligen, men det kan også være forsinket levering eller feil opplysninger i salgsdokumentene, les mer om dette her.

Det finnes mange advokater som dekker hele landet, men det lønner seg å bruke et advokatfirma som har eiendomsrett som spesialfelt. Advokat firmaet Møller er eksperter på boligkjøperforsikring. Les mer om det på nettsiden deres.

Mer at det er en frist for å reklamere om mangler ved boligen Den relative tidsfristen betyr at du må melde fra til selger så fort du oppdager noe som ser ut som en mangel. Det vil si ikke lenger enn et par måneder etter. Jo fortere selger får informasjon, desto lettere kan det være å gjøre noe med feilen.

Reklamasjonen bør være skriftlig slik at den kan dateres og dokumenteres. Epost fungerer bra, men sørg for at den bekreftes mottatt på en måte.

Den absolutte tidsfristen er fem år.

Hvordan bruke sosiale medier i krisesituasjoner?

Sosiale medier.

Skal du bruke sosiale medier i krisesituasjoner – og eventuelt hvordan? ISO-standarden 22329:2021 kan være et godt utgangspunkt for hvordan du kan implementere bruken av sosiale medier i din beredskapsplanlegging.

Effektiv kommunikasjon internt, og eksternt med samarbeidspartnere og publikum, er en viktig del av god krisehåndtering. Fremveksten av sosiale medier, i tillegg til andre medier som fjernsyn, radio og aviser, har gitt organisasjoner flere nye kanaler for kommunikasjon med sine interessenter, men det har også gjort kommunikasjon mer utfordrende.

Bruk av sosiale medier bør være en del av en organisasjons kommunikasjonsstrategi, inkludert strategi for krisekommunikasjon. Sosiale medier kan forbedre situasjonsbevissthet og kommunikasjonsevne og hjelpe publikum med å få informasjon om hvordan de skal forholde seg ved en uønsket hendelse. Men det er viktig å ha et bevisst forhold til ikke bare fordelene, men også utfordringene ved bruk av sosiale medier – spesielt i en krisesituasjon.

Sosiale medier kan gi deg en rask distribusjon av viktig informasjon og nå ut til store grupper, også de som ikke normalt følger bedriften din. Men sosiale medier kan også spre unøyaktig informasjon om en hendelse og responsen på en hendelse. En nøkkelfaktor er derfor å kunne monitorere og overvåke – og være i stand til å respondere raskt for å kunne korrigere feilinformasjon.

Det er derfor viktig å:

• inkludere bruk av sosiale medier i øvrig kommunikasjonsstrategi, inkludert krisekommunikasjon
• forstå hvilke målgrupper som kan nås med de ulike kanalene, hvordan innhold distribueres og deles i de ulike kanalene og hvilke begrensninger de har
• være klar over at sosiale medier drives av private selskaper, med ulike vilkår for bruk eller brukeravtale. I motsetning til øvrige media, er det ingen redaksjon som vurderer det som publiseres
• Effektiv bruk av sosiale medier forutsetter at organisasjonen har analysert hvilke kanaler som er effektive for å nå de ulike målgruppene, og hvilke begrensninger de ulike kanalene har.

Ved en uønsket hendelse er sosiale medier ikke bare en distribusjonskanal for informasjon FRA organisasjonen, men også en kilde til informasjon INN til en beredskapsledelse. Blant annet for å fange opp og korrigere eventuell feilinformasjon som spres gjennom ulike plattformer, men også for å avdekke informasjonsbehov og kunne svare på spørsmål. Det er derfor viktig at organisasjonen har gode verktøy for overvåking av sosiale medier, der omtale av egen organisasjon, konkurrenter og eventuelt ulike tema, fanges opp. Dette er tjenester som er tilgjengelig fra en rekke ulike leverandører, men som tar tid å sette opp og optimalisere. Det er derfor avgjørende at dette er på plass FØR en krise inntreffer.

En overvåking vil også gi kunnskap om hvilke av medieplattformene som benyttes av organisasjonens målgrupper. Videre vil en overvåking av relevante tema kunne gi en «early warning» for omdømmehendelser, eller hendelser relatert til bransje eller konkurrenter, som organisasjonen må reagere på og håndtere. En slik overvåkingstjeneste kan integreres med beredskapsverktøy som CIM, slik at et treff i søk kan logges, «flagges» som en hendelse og varsling sendes til pressevakt eller beredskapsansvarlig. Det kan så opprettes en ny hendelse basert på loggføringen, med mobilisering – eller den kan knyttes til en allerede åpen hendelse.

ISO Et godt utgangspunkt for mer bevisst bruk av sosiale medier og sjekklister for hvordan sosiale medier kan integreres i beredskapsplanene, finner du i NS-ISO 22329:2021. Denne standarden har tittelen “Retningslinjer for bruk av sosiale medier i nødsituasjoner” og definerer arbeidet som bør gjøres før, under og etter en hendelse.

Kilde: 24.com.

Eidsiva Bredbånd leverer fiber til Bærum kommune

Internett bredbånd.

Bærum kommune og Eidsiva Bredbånd signerte 27. mai avtale om ny fiber til rundt 200 av kommunens bygninger. Avtalen med varighet på inntil fem år dekker om lag 75 prosent av Bærum kommunes lokasjoner.

- Eidsiva Bredbånd har lang erfaring i å bygge og drifte robuste og moderne fibernett. Avtalen med Bærum kommune er en viktig milepæl for oss. Dette er vår første store kommuneavtale utenfor Innlandet som tradisjonelt har vært Eidsiva Bredbånds hjemmeområde, sier administrerende direktør, Ola Børke.

Avtalen mellom Eidsiva og Bærum kommune legger også til rette for leveranser av fiber til infrastrukturaktører og teleoperatører i Bærum.

- Utbyggingen gjør det mulig å tilby fiberløsninger til alle som har behov for det, uten unødvendig graving og naturinngrep. Vårt fibernett vil kunne bidra til å styrke den digitale infrastrukturen til nye og eksisterende aktører. Vi tilbyr slik sett et produkt som både er bærekraftig og samfunnsøkonomisk riktig, sier Børke.

Eidsiva bredbånds fibernett i Bærum vil også bidra til forbedring av redundans, og sikring av mobile basestasjoner og andre kritiske kommunikasjonstjenester i kommunen. 

Eidsiva Bredbånd har siden 2004 bygget fibernett og levert bredbånd via egen infrastruktur til privat- og bedriftsmarkedet på det indre Østlandet.  Tilleggstjenester som IoT, TV og sikkerhet er en del av selskapets tilbud, sammen med leveranser av såkalt mørk fiber.

- Eidsiva Bredbånd har lang erfaring med å bygge og drifte mørk fiber. Nå tar vi med oss denne kunnskapen til Bærum ved å lansere et operatørnøytralt distribusjonsnett, med Bærum kommune som første og største kunde. Dette er en god start, og vi ser for oss å kunne tilby dette i utvalgte byer og tettsteder på Østlandet fremover, sier Børke. 

- Bærum kommune er svært fornøyd med å få Eidsiva Bredbånd med som en av to leverandører for internt nettverk mellom kommunens bygg. Samtidig er det meget hyggelig at Bærum kommune via sine anskaffelser kan tiltrekke seg nye selskaper til kommunen, som igjen kan gagne privatmarkedet, næringslivet og andre deler av Bærum kommune, sier kommunalsjef for Utvikling og Digitalisering i Bærum kommune, Jan Vidar Moen.