 |
| Verifisert Facebook side. |
Bare på Facebook regner de ifølge sin siste rapport med at hele 5 prosent av de månedlig aktive brukerne i perioden april til juni er falske kontoer.
– Utfordringen med falske kontoer i sosiale medier er helt enormt. Det florerer av falske sider som kun har som formål å lure deg. Spesielt kjente personer med høy troverdighet eller kjente merkevarer, misbrukes til å stjele personopplysninger, spre svindel eller ondsinnet programvare. Verifiseringsmerket er i så måte kanskje det lureste enkelttiltaket du kan kjenne til, sier seniorrådgiver i NorSIS, Eivind Reiner-Holm.
På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet gjennomfører NorSIS en kampanje for å få flere nordmenn til å tenke seg om før de klikker. En av utfordringene er blant annet spredning av falske nyheter og svindel i sosiale medier.
I en undersøkelse de har fått gjennomført sier bare 35 prosent av de spurte at de vet hva det blå verifiseringsmerket, som blant annet benyttes på Instagram og Facebook, betyr. Blant de unge er andelen høyere, mens i aldersgruppen over 60 år er gjenkjennelsen av merket bare på 8 prosent.
– Verifiseringsmerket som vises som en liten blå hake ved navnet på en profil eller en side på sosiale medier som tilhører en offentlig person eller et kjent merke, er det første du bør se etter dersom du tviler på om en nyhet er ekte eller falsk, eller om du mistenker at du har en svindel foran deg. Samtidig er det viktig å påpeke at ikke nødvendigvis at alle kjente personer eller merker har en slik merking. Det er noe de må søke om å få, sier seniorrådgiveren i NorSIS.
Ifølge Facebooks egen redegjørelse fjernet de også hele 1,7 milliarder falske kontoer i årets andre kvartal på Instagram eller Facebook.
- Hvis en side eller profil har verifiseringsmerket, har de som står bak bekreftet at identiteten den representerer er ekte. Men dette merket er ikke et symbol på å vise viktighet, autoritet eller fagkompetanse, kun om det er en ekte profil eller side, sier Reiner-Holm.
Han anbefaler de som kommer over falske sider eller får venneforespørsler fra en falsk konto om ikke å akseptere dem.
– Da får de kriminelle enda mer informasjon som de eventuelt kan bruke videre. Rapporter kontoen og slett venneforespørselen, sier seniorrådgiveren i NorSIS.
Han mener det er mye hver enkelt kan gjøre for å sjekke at en konto eller en post er ekte.
– Budskapet for denne kampanjen er «Stopp – tenk deg om». I tillegg til å sjekke at spesielt svært kjente mennesker eller varemerker er den de utgir seg for å være, handler det om å gjøre en kjapp sjekk, sier seniorrådgiver i NorSIS, Eivind Reiner-Holm.
Her er noen punkter for å sjekke ektheten til en ukjent konto:
- Er det en kjent person eller en merkevare – se etter det blå verifiseringsmerke. Har den dette, er den ekte.
- Innholdet på profilen «er for godt til at det er sant», og har som regel en oppfordring til å klikke på en lenke.
- Profilen har typisk få følgere, lite innhold og er ofte nylig opprettet.
- Sjekk at navn på person stemmer med navnet i lenken i nettadressefeltet.
- Venneforespørsler fra ukjente pene kvinner og kjekke menn er ofte falske. Sjekk om dere har felles bekjente!
- Stemmer profilbilde? Ved å bruke Googles omvendte bildesøk kan du sjekke om bildet er blitt brukt i andre sammenhenger. Du kan også søke på profilnavnet og se hvilke bilder som dukker opp. Da får du som regel svar på om bildet er blitt lånt av andre.
