Medietilsynet oppretter ungdomsnettverk

Ungdom på internett.

Ni barne- og ungdomsorganisasjoner skal delta i et nytt nettverk som Medietilsynet nå oppretter. – Vi er opptatt av at barn og unge skal bli hørt og involvert når vi jobber med tiltak for å trygge deres digitale hverdag, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.

I september 2021 lanserte regjeringen Solberg den nasjonale strategien for trygg digital oppvekst «Rett på nett», der reell medvirkning fra barn og unge, informasjon og opplæring, personvern og forskning er blant innsatsområdene. Medietilsynet hadde en sentral rolle i utarbeidelsen av strategien, og har også ansvar for å koordinere oppfølgingsarbeidet. Arbeidet med en egen handlingsplan er nå i gang, der sju direktorater bidrar.

– For å sikre barns rettigheter på nett, er det viktig for oss å involvere barn og unge i arbeidet med handlingsplanen. De unge er eksperter på sine egne liv, og det er viktig at de både blir involvert og lyttet til i dette arbeidet, sier Velsand.

Ungdomsnettverket består av representanter fra Landsrådet for Norges barne- og Ungdomsorganisasjoner, Elevorganisasjonen, Seksualpolitisk Nettverk for Ungdom, Press – Redd Barna Ungdom, Skeiv Ungdom, Hyperion, KANDU, Stopp Hatprat og Ungdom og Fritid.

Nettverket samles for første gang 30. august, sammen med barne- og familieminister Kjersti Toppe og direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

– For å få til det viktige arbeidet med å sikre barn en trygg, digital oppvekst, må vi høre hva de unge tenker og mener. De vet mye mer enn oss voksne om hvilke utfordringer de står ovenfor på nett. Ungdomsnettverket spiller en viktig rolle her, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe.

På nettverkets første samling skal ungdommene diskutere hvor det trengs mer forskning på trygg digital oppvekst-feltet. Frem til juni 2023 skal nettverket samles flere ganger for å drøfte flere problemstillinger knyttet til strategiens innsatsområder. 

Hvordan bruke sosiale medier i krisesituasjoner?

Sosiale medier.

Skal du bruke sosiale medier i krisesituasjoner – og eventuelt hvordan? ISO-standarden 22329:2021 kan være et godt utgangspunkt for hvordan du kan implementere bruken av sosiale medier i din beredskapsplanlegging.

Effektiv kommunikasjon internt, og eksternt med samarbeidspartnere og publikum, er en viktig del av god krisehåndtering. Fremveksten av sosiale medier, i tillegg til andre medier som fjernsyn, radio og aviser, har gitt organisasjoner flere nye kanaler for kommunikasjon med sine interessenter, men det har også gjort kommunikasjon mer utfordrende.

Bruk av sosiale medier bør være en del av en organisasjons kommunikasjonsstrategi, inkludert strategi for krisekommunikasjon. Sosiale medier kan forbedre situasjonsbevissthet og kommunikasjonsevne og hjelpe publikum med å få informasjon om hvordan de skal forholde seg ved en uønsket hendelse. Men det er viktig å ha et bevisst forhold til ikke bare fordelene, men også utfordringene ved bruk av sosiale medier – spesielt i en krisesituasjon.

Sosiale medier kan gi deg en rask distribusjon av viktig informasjon og nå ut til store grupper, også de som ikke normalt følger bedriften din. Men sosiale medier kan også spre unøyaktig informasjon om en hendelse og responsen på en hendelse. En nøkkelfaktor er derfor å kunne monitorere og overvåke – og være i stand til å respondere raskt for å kunne korrigere feilinformasjon.

Det er derfor viktig å:

• inkludere bruk av sosiale medier i øvrig kommunikasjonsstrategi, inkludert krisekommunikasjon
• forstå hvilke målgrupper som kan nås med de ulike kanalene, hvordan innhold distribueres og deles i de ulike kanalene og hvilke begrensninger de har
• være klar over at sosiale medier drives av private selskaper, med ulike vilkår for bruk eller brukeravtale. I motsetning til øvrige media, er det ingen redaksjon som vurderer det som publiseres
• Effektiv bruk av sosiale medier forutsetter at organisasjonen har analysert hvilke kanaler som er effektive for å nå de ulike målgruppene, og hvilke begrensninger de ulike kanalene har.

Ved en uønsket hendelse er sosiale medier ikke bare en distribusjonskanal for informasjon FRA organisasjonen, men også en kilde til informasjon INN til en beredskapsledelse. Blant annet for å fange opp og korrigere eventuell feilinformasjon som spres gjennom ulike plattformer, men også for å avdekke informasjonsbehov og kunne svare på spørsmål. Det er derfor viktig at organisasjonen har gode verktøy for overvåking av sosiale medier, der omtale av egen organisasjon, konkurrenter og eventuelt ulike tema, fanges opp. Dette er tjenester som er tilgjengelig fra en rekke ulike leverandører, men som tar tid å sette opp og optimalisere. Det er derfor avgjørende at dette er på plass FØR en krise inntreffer.

En overvåking vil også gi kunnskap om hvilke av medieplattformene som benyttes av organisasjonens målgrupper. Videre vil en overvåking av relevante tema kunne gi en «early warning» for omdømmehendelser, eller hendelser relatert til bransje eller konkurrenter, som organisasjonen må reagere på og håndtere. En slik overvåkingstjeneste kan integreres med beredskapsverktøy som CIM, slik at et treff i søk kan logges, «flagges» som en hendelse og varsling sendes til pressevakt eller beredskapsansvarlig. Det kan så opprettes en ny hendelse basert på loggføringen, med mobilisering – eller den kan knyttes til en allerede åpen hendelse.

ISO Et godt utgangspunkt for mer bevisst bruk av sosiale medier og sjekklister for hvordan sosiale medier kan integreres i beredskapsplanene, finner du i NS-ISO 22329:2021. Denne standarden har tittelen “Retningslinjer for bruk av sosiale medier i nødsituasjoner” og definerer arbeidet som bør gjøres før, under og etter en hendelse.

Kilde: 24.com.

God påske

God påske!

Påskefeiring og påskeferie har lange tradisjoner i Norge. Utgangspunktet for påske er kristen tradisjon og feiring eller markering, som i de senere år har blitt utvidet til ferie og andre tradisjoner, men utgangspunktet er det samme.

I Norge er tradisjonen å gå på ski i fjellet, spise appelisner, vikk-lunsj sjokolade, drikke Solo brus og spise egg til frokost.

For mange er det å gå i kirken.

Påskeegg har en relgiøs betydning, men jeg er usikker på hva påskeharen betyr, det kan hende det er en nyere tradisjon slik som for eksempel julenissen.

Uansett om du er relgiøs, kristen eller ikke, og om du feirer eller ferierer i påsken eller ikke - ønsker jeg alle lesere, Facebook fans, Twitter følgere, nyhetsbrev abonnenter og alle andre en god påske!

Mange kjenner ikke til verifiseringsmerket: Slik gjennomskuer du en falsk konto i sosiale medier

Verifisert Facebook side.

Selv om store deler av den norske befolkning er på sosiale medier, vet bare drøye 1 av 3 om den enkleste måten å verifisere at en konto virkelig tilhører den kjente personen eller varemerke den utgir seg for å gjøre.

Bare på Facebook regner de ifølge sin siste rapport med at hele 5 prosent av de månedlig aktive brukerne i perioden april til juni er falske kontoer. 

– Utfordringen med falske kontoer i sosiale medier er helt enormt. Det florerer av falske sider som kun har som formål å lure deg. Spesielt kjente personer med høy troverdighet eller kjente merkevarer, misbrukes til å stjele personopplysninger, spre svindel eller ondsinnet programvare. Verifiseringsmerket er i så måte kanskje det lureste enkelttiltaket du kan kjenne til, sier seniorrådgiver i NorSIS, Eivind Reiner-Holm.

På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet gjennomfører NorSIS en kampanje for å få flere nordmenn til å tenke seg om før de klikker. En av utfordringene er blant annet spredning av falske nyheter og svindel i sosiale medier.

I en undersøkelse de har fått gjennomført sier bare 35 prosent av de spurte at de vet hva det blå verifiseringsmerket, som blant annet benyttes på Instagram og Facebook, betyr. Blant de unge er andelen høyere, mens i aldersgruppen over 60 år er gjenkjennelsen av merket bare på 8 prosent.

– Verifiseringsmerket som vises som en liten blå hake ved navnet på en profil eller en side på sosiale medier som tilhører en offentlig person eller et kjent merke, er det første du bør se etter dersom du tviler på om en nyhet er ekte eller falsk, eller om du mistenker at du har en svindel foran deg. Samtidig er det viktig å påpeke at ikke nødvendigvis at alle kjente personer eller merker har en slik merking. Det er noe de må søke om å få, sier seniorrådgiveren i NorSIS.

Ifølge Facebooks egen redegjørelse fjernet de også hele 1,7 milliarder falske kontoer i årets andre kvartal på Instagram eller Facebook.

- Hvis en side eller profil har verifiseringsmerket, har de som står bak bekreftet at identiteten den representerer er ekte. Men dette merket er ikke et symbol på å vise viktighet, autoritet eller fagkompetanse, kun om det er en ekte profil eller side, sier Reiner-Holm.

Han anbefaler de som kommer over falske sider eller får venneforespørsler fra en falsk konto om ikke å akseptere dem.

– Da får de kriminelle enda mer informasjon som de eventuelt kan bruke videre. Rapporter kontoen og slett venneforespørselen, sier seniorrådgiveren i NorSIS.

Han mener det er mye hver enkelt kan gjøre for å sjekke at en konto eller en post er ekte.

– Budskapet for denne kampanjen er «Stopp – tenk deg om». I tillegg til å sjekke at spesielt svært kjente mennesker eller varemerker er den de utgir seg for å være, handler det om å gjøre en kjapp sjekk, sier seniorrådgiver i NorSIS, Eivind Reiner-Holm.

Her er noen punkter for å sjekke ektheten til en ukjent konto:

• Er det en kjent person eller en merkevare – se etter det blå verifiseringsmerke. Har den dette, er den ekte.
• Innholdet på profilen «er for godt til at det er sant», og har som regel en oppfordring til å klikke på en lenke.
• Profilen har typisk få følgere, lite innhold og er ofte nylig opprettet.
• Sjekk at navn på person stemmer med navnet i lenken i nettadressefeltet.
• Venneforespørsler fra ukjente pene kvinner og kjekke menn er ofte falske. Sjekk om dere har felles bekjente!
• Stemmer profilbilde? Ved å bruke Googles omvendte bildesøk kan du sjekke om bildet er blitt brukt i andre sammenhenger. Du kan også søke på profilnavnet og se hvilke bilder som dukker opp. Da får du som regel svar på om bildet er blitt lånt av andre. 

Happy New Year everybody!

Godt nytt år!

Snart er 2020 historie og vi skriver snart 2021. Det betyr at det er på tide at man ønsker hverandre et godt nytt år.

Året 2020 har vært krevende for mange rundt om i verden grunnet corona-situasjonen, så de flest av oss ser med forventninger frem til 2021.

Ønsker med dette å ønske alle lesere av bloggen, Facebook fans, Twitter følgere, kunder, leverandører, partnere og alle andre et Godt Nytt År!

Happy New Year!

Én av tre unge gir andre tilgang til passord på sosiale medier

Ungdom deler passord.

Én av tre 16-17-åringer gir andre tilgang til sine passord på sosiale medier, viser en undersøkelse fra Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) og Medietilsynet. Dette er dobbelt så mange som i gruppen over 18 år, skriver Bodøposten.no.

– Tallene viser at det er behov for å snakke mer med barn og unge om sikkerhet på sosiale medier, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.

I undersøkelsen oppgir også 11 prosent av 16-17-åringene at noen har delt bilder av dem på sosiale medier mot deres vilje. I resten av befolkningen oppgir 7 prosent å ha opplevd det samme.

Funn fra Medietilsynets undersøkelse Barn og medier 2018 viser at bare halvparten av barn og unge sier fra til noen dersom de opplever noe ubehagelig på nett.

Les hele saken her.

Markedsføring på Facebook og Twitter

Facebook markedsføring gir resultater.

Markedsføring på sosiale medier som Facebook, Twitter, Instagram og så videre er viktigere en noen gang.

Man kan gjøre mye som side administrator eller profil eier selv, men ekstern profilering eller bistand kan gi deg et verdifullt fortrinn.

Facebook delinger, tweets, Instagram shoutouts, bloggposter og så videre kan gi din bedrift et mer verdifullt varemerke, mer trafikk, mer omtale, høyere rangeringer i Google og så videre.

Linker fra tunge blogger og synlighet på populære Facebook, Twitter, LinkedIn og Pinterest profiler kan gi høy respons og være svært kostnadseffektivt.

Les mer om markedsføring i sosiale medier her.