 |
| Vold eller overgrep? |
Dette er fordi foreldre med foreldreansvar for barnet har en plikt til å beskytte barnet mot vold, overgrep eller andre skadelige handlinger, jf. barneloven § 30 tredje ledd.
Denne plikten går foran samværsforelderens rett til samvær med barnet.
Slike situasjoner kan selvsagt føre til det man juridisk kaller en foreldretvist, altså nå to foreldre har en juridisk uenighet som skal bringer inn for retten eller behandles av myndighetene.
Foreldres plikt til å beskytte barnet mot vold eller overgrep
Når barneloven bruker begrepet overgrep skal dette forstås som "fysisk eller psykisk vold og seksuelle overgrep.
I tillegg omfattes det at barnet er vitne til vold, som kan ha påført barnet skader og medført at barnet er redd for samværsforelderen." Dette står i forarbeidene til barneloven.
Samværsforelderen kan reise sak for retten
Dersom en forelder tilbakeholder barnet fra samvær som følge av mistanke om vold eller overgrep, kan samværsforelderen reise sak for retten for å få avgjort samværsspørsmålet, jf. barneloven § 43 femte ledd jf. barneloven § 64. Når retten vurderer om samværsforelderen og barnet skal ha samvær, skal barnets beste være det grunnleggende hensynet ved avgjørelsen, jf. barneloven § 48.
Dersom retten mener at samvær ikke er til det beste for barnet, skal de bestemme at det ikke skal være samvær, jf. barneloven § 43 første ledd. Når det foreligger påstander eller mistanke om at barnet utsettes for vold eller overgrep, må retten ta stilling til dette. Retten tar påstander om vold og overgrep svært alvorlig. Dommeren må vurdere om det er en risiko for at barnet vil bli utsatt for vold eller overgrep under samvær.
I sivile saker (ikke straffesaker) skal retten vanligvis legge til grunn det faktum som de anser som mest sannsynlig, ut fra bevisene som foreligger i saken. I saker om samvær der det foreligger mistanke om vold eller overgrep, er beviskravet mindre strengt. Det er ikke et krav om sannsynlighetsovervekt i slike tilfeller. Dette er fordi tvil om faktum i slike saker skal komme barnet til gode.
Samværssabotasje
Dersom retten mener at påstandene om vold eller overgrep er grunnløse, eller kun fremsatt i den hensikt å sverte samværsforelderen, kan dette anses som samværssabotasje. Samværssabotasje kan slå uheldig ut for bostedsforelderen i en senere sak om foreldreansvar, fast bosted og samvær for retten.
Dette er fordi et sentralt moment ved avgjørelsen av hvor barnet skal bo fast, er hvem av foreldrene som er best egnet til å ivareta best mulig samlet foreldrekontakt for barnet. En forelder som har krenket barnet og samværsforelderens gjensidige rett til samvær, vil fort bli regnet som en lite egnet person til å ivareta best mulig samlet foreldrekontakt.
Ta kontakt med politiet, en advokat eller barnevernet
Før bostedsforelderen tilbakeholder barnet fra samvær og nekter samværsforelderen samvær med barnet, kan det være fornuftig å ta kontakt med politiet, en advokat eller barnevernet for råd og veiledning. Dersom man har ytret sin bekymring for en uavhengig instans, kan dette være et bevis i retten som kan bidra til å underbygge at bostedsforelderen har hatt en reell bekymring.
